Page 11 of 19 FirstFirst ... 910111213 ... LastLast
Results 251 to 275 of 469

Thread: Globetrotter's unURBAN Project

  1. #251

    Default Into the jungle! Del 1



    På vei nordover mot Tikal kjørte vi igjennom byen Flores der vi til vår store overaskelse fant et veiskilt som sa “El Mirador 145 km”. Dette vekte definitivt vår interesse da vi hadde prøvd å finne ut om det var mulig å kjøre til El Mirador uten hell. Vi visste selvfølgelig at det ikke gikk “vei” dit (for busser og mer normalt utrustede kjøretøyer), men om det kunne være MULIG å kjøre dit. Etter timer og atter timer på nett hadde vi ikke funnet noe informasjon om noen andre som kunne ha gjort dette tidligere. Så det så vel egentlig ikke lovende ut, men på ett av kartene våre var det tegnet inn veier gjennom jungelen nord i Guatemala ikke så langt fra El Mirador. Kunne det være noen “rester av disse”?

    I Tikal hadde vi som nevnt møtt igjen Judith og Christof i sin Land Rover 110, og etter en hyggelig middag på Jaguar Inn var vi enige om å “ta en tur opp å kikke litt”. Neste morgen kjørte vi rundt på nordsiden av innsjøen Lago de Petèn Itzá, og satte kursen nordover til en liten landsby som heter Carmelita. Dette er stedet der man normalt starter en trek inn til El Mirador med guide og muldyr. Veien opp er ganske ruskete, men ikke vanskelig eller teknisk. Regner med det går inn både busser og lastebiler. Når vi kom frem begynte det så smått å bli mørkt, og vi spurte oss rundt etter et sted å campe. Plutselig kom en vestlig utseende kar ut av intet og fortalte oss at dette var et fredlig og vennlig sted, og at vi kunne campte omtrent hvor vi ville. Muligens ikke på flystripen da vi kunne risikere at det kom et fly om det var en nødsituasjon av noe slag... Det viste seg at denne karen het Jack, var opprinnelig fra Afrika, men hadde nå bodd syv år i Guatemala og stort sett jobbet som turguide. Vi campet midt i byen rett ved siden av flystripa.



    Veien til Carmelita



    Jack hadde akkkurat transportert inn en gruppe turister for en trek opp til El Mirador, og han forklarte at å kjøre inn ikke var mulig. Veiskiltet til El mirador, som vi også hadde sett igjen på veien inn til Carmelita, viste nå plutselig “El mirador – sti, 60 km”. Det militære sjekkpunktet litt lengre nede i veien ved grensen til El Mirador nasjonalpark hadde sagt det samme, og i tillegg lagt til at å lage nye veier i området var strengt forbudt! Pokker! Hva nå...?

    Neste morgen kom Jack over til campen vår og fortalte at han hadde hatt en lang prat med noen av de lokale og spurt om andre interessante muligheter for veier gjennom junglen. Og noe hadde definitivt kommet opp. Jack hadde en pick-up truck, men uten firehjulstrekk (dette var vi ikke klar over på dette tidspunktet). Han var interessert i å sjekkke litt muligheter for området med tanke på å ta med andre turister på 4x4-ing, men hadde altså ikke utstyret på plass. Det endte med at han fikk være med i Land Roveren. Mulighetene vi vurderte var en vei som de lokale mente ikks skulle være alt for overgrodd, og som skulle ta oss nordover i jungelen. Først til en innsjø som skulle ligge omtrent halvveis, og deretter til noen ruiner langt inne i bushen som ikke skulle stå på noen kart. Den andre muligheten var en spektakulær mayaruin som skulle ligge midt ute i en liten innsjø. Denne har jeg heller ikke funnet navn eller info om. Den sistnevnte krevde definitivt motorsag, men vi kunne visst få ordnet oss med en lokal kar med sag i Carmelita for en rimelig penge. Men siden tid var en liten issue, ble det til at vi tok den “enkle” turen. De mente det i beste fall kunne ta en halv time inn til innsjøen, og så muligens litt lenge derifra til ruinen. Vel. Etter to og en halv time med rydding av vei var vi ved innsjøen...











    Ved frokosten samme morgen hadde vi allerede bestemt oss for å kjøre sørover for å prøve en annen vei som kunne ta oss i en loop tilbake til Tikal fra nordsiden, så vi ville ikke bruke alt dagslyset på denne runden. Vi innså at vi ikke kunne rekke begge deler, og dermed snudde vi ved denne innsjøen oog satte kursen tilbake til Carmelita. Nå som veien var ryddet og gjørmehullene kjente, tok det som noen av de lokale hadde antydet ca 30 minutter.



    Gikk muligens litt fort på vei ut. Vi lurte lenge på hva denne froskens siste tanker kunne være... (beklager sterkt bilde (men den led nok ikke, da den sansynligvis ble stekt prompte da den landet på panseret...)) :-)

    Tilbake i Carmelita hadde vi en sen lunsjpause, og satte kursen sørover mot ruinene som heter El Zots. Jack hadde noen ting å gjøre i Carmelita, men skulle komme etter oss for å sjekkke ut dette stedet også. Det viste seg at veien inn var betydelig tøffere enn forventet, og strekningen som soldatene ved sjekkpunktet hadde fortalt oss skulle ta 30 minutter tok oss omtrent to timer. Og veien hadde betydelige gjørmehull og mange trær som måtte ryddes. Land Roveren satte seg fast et par ganger på vei inn, og ved ett tilfelle måtte vi finne frem slepestroppen.



    I El Zotz “Park” kan man campe, og man har tilgang til et utedo og noen kalde dusjer. Luksus! Kun minutter etter at vi parkerte bilene fikk vi se hvorfor Mayaene kalte stedet for El Zotz, som betyr “flaggermus”. Når solen går ned kommer millioner av flaggermus ut fra huler i nærheten og flyr like over templene. Et utrolig skue!



    Vi fikk satt opp teltet og laget oss middag, og vi snakkket selvfølgelig med alle som jobbet og holdt til inne i parken om de viste noe om en vei videre i retning Uaxactun og Tikal. Samtlige fortalte oss at det var det ikke! Og var det en vei kunne vi i hvert fall ikke kjøre der! Hm... Måtte vi snu tilbake enda en gang? Vi utsatte beslutningen til frokost neste morgen. Og hvor i alle dager kunne det ha blitt av Jack...?

    E&M
    Last edited by Globetrotter; 03-09-2011 at 06:42.
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  2. #252

    Default El Zotz - Into the jungle, del 2

    Etter en god natts søvn og en bedre frokost gikk vi ut for å kikke på ruinene i El Zotz. Disse er fremdeles “u-utgravde”, som det heter, og ligger i jungelen nå som når de fant dem. Lokale har muligens visst om disse templene i årevis, men det var ikke før i 1977 at de først ble formelt besøkt av forskere. I print var ikke El Zots nevnt før så sent som i 1986. Et ganske fasinerende sted, og vi kunne klatre til toppen på noen av pyramidene ved hjelp av lianer og røtter. Fra toppen av den høyeste kunne vi se helt til toppen av Templo 4 i Tikal, ca 25 kilometer unna (i luftlinje).







    Tilbake i camp pratet vi om hva som kunne ha skjedd med Jack siden han ikke dukket opp i går kveld. Etter litt frem og tilbake konkluderte vi med at noe sikkert hadde kommet opp og at han aldri kjørte fra Carmelita. Og dersom han hadde prøvd å kjøre inn til ruinene måtte han ha sett at veien var for gjørmete og snudd tilbake.

    Vi pakket ned camp og bestemte oss for at vi skulle se litt nærmere på veien som fortsatte videre inn i jungelen i retning Uaxactun. Denne morgene hadde vi spurt en kar som sa at “jo, der var en slags vei, men at den bare var farbar for en liten motorsykkel”. De første par kilometerne var ikke så ille som vi hadde sett for oss. Noen trær over veien var det, men ikkke værre enn at vi tok de ganske kjapt med sag (liten sammenleggbar håndsag..) eller øks.







    Gjørmehullene var heller ikke spesielt vanskelige (selv i Land-Rover-på-31”-målestokk). Land Roveren ble puttet i front siden det ville være vanskeligere for han å komme etter i våre spor lagd/gravd med 37”. Dessuten er Patrolen ca 1000 kg tyngre enn Judith og Christof’s Defender, så det er definitivt lettere for å oss å slepe ut Defenderen enn omvendt.





    Det ruslet og gikk innover jungelen, og i følge GPS’en var retning vår slett ikke værst (vi hadde seff ikke noen vei på skjermen, men koordinater til Uaxactun). Det var ikke før vi var ca 20 kilometer inn at vi hadde vårt første lille setback da vi kom over et digert tre over veien. I tillegg var klokken snart mørkt. Informasjonen vi hadde ang veien gjennom jungelen varierte mellom 20 og 35 kilometer. Vi håpte at det kunne være nærmere det første, og i så fall kunne vi være igjennom bare noen kilometer videre. Dog indikerte GPS’en at vi hadde minst 10 kilometer igjen.

    Etter å ha vurdert situasjonen og studert terrenget, mente vi at det kunne være mulig å rydde litt skog til siden for veien for å kanskje kunne komme oss under treet. Det hadde falt fra en lite høyde noen meter til ene siden av veien, og var derfor høyere til venstre. Vi tok ned noen små trær og vinsjet bort en diger trestamme ved hjelp av kasteblokk. Operasjonen tok en times tid, og det var nå bekmørkt. Vi klarte å lirke bilene akkkurat under trestammen med milimeters klaring. Så om noen kommer etter oss denne sesongen, pass på at bilen ikke er høyere en 254 cm. IKKE 255!



    Vi fortsatte videre for fullt lys i et par kilometer til før vi kom til det neste treet over veien . Det hadde gått betydelig saktere nå ettersom vi slet med å se lianene som hang ned fra trærne. Disse hekter fort i takgrind og taktelt, og de kan være adskillig sterkere enn de ser ut som! Notat til meg selv: Monter ekstralys på takgrinda for kjøring i tett vegetasjon! Vel. Treet vi hadde kommet til var ikke spesielt stort, men vi var rett og slett for trøtte og sultne til å begynne. Vi satte opp camp midt i veien, og var ganske så trygge på at ingen ville komme kjørende og finne veien blokkert (hadde definitivt ikke vært mange bilene forbi her på LANG tid). Etter middagen poppet vi takteltet og klatret inn for en god natts søvn, glade for at vi har gode myggnettinger....

    E&M
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  3. #253
    Dieseldyr Bergum's Avatar
    Join Date
    Jan 2007
    Location
    Kristiansand, Norway, Norway
    Posts
    3,136

    Default

    Her er det bare et ord som gjelder: Fantastisk.

    Jeg er så misunnelig på dere akkurat nå, at fargen grønn ikke er dekkende :-)
    http://www.b4x4.no
    Bjarne Bergum 9012 3748
    Suzuki Samurai 1,9td

  4. #254

    Default

    Quote Originally Posted by Bergum View Post
    Her er det bare et ord som gjelder: Fantastisk.

    Jeg er så misunnelig på dere akkurat nå, at fargen grønn ikke er dekkende :-)
    Bare husk på å sett Mud Terrain dekk på turbilen!

    E&M
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  5. #255

    Default Uaxactun!



    Kaffe smaker skikkelig godt i jungelen, og for såvidt i skogen generelt. Skal tro om det rett og slett er på grunn av alle spennende insekter og annet trefall som havner i kaffekjelen når du snur ryggen til? Treet som hadde stoppet oss kvelden i forveien var borte i løpet av femten minutter (kunne ha vært mer krutt i kaffen enn jeg trodde..), og vi var igjen klare for å finne veien til Uaxactun. Vi skal akkurat til å sette oss i bilene da vi hører motordur. Hva i??? Gjennom busker og kratt på veien forran oss kommer det en lokal kar på motorsykkel, og jeg vil definitivt påstå at det var det mest overaskede ansiktsuttrykket jeg har sett i hele mitt liv. Etter noen sekkunder med sjokk og vanntro skrevet i øynene bryter han ut i et stort smil, og når vi forklarer på stotrende spansk hva vi driver med får han helt lattis. Noe som smitter fort. Vel. Etterhvert som vi får summet oss klarer vi ihvert fall å få spurt om “veien” vi er på leder oss til Uaxactun, noe han bekrefter. Dog mener han at vi ikke vil komme igjennom da det ligger et digert tre over veien noen kilometer lengre fremme. Hm...

    Etter litt småprat gjemmer vår venn motorsykkelen under noen bregner like ved veien, og begir seg inn i jungelen. Han fortalte oss at han lever av å samle noen spesielle planter som eksporteres til Canada og brukes i blomsterdekorasjoner (nei, han viste oss plantene og de så helt annerledes ut...). Vi la sag og øks klare under setet og la i vei for å finne ut om vi kunne klare å rydde muligens siste hinderet for å komme igjennom.



    Og der lå det. Definitivt litt arbeid for oss uten motorsag. Treet hadde også falt over veien på en slik måte at det så ut som det var mye spenn i et par av stammene. Litt ekstra spenning når man er lang fra folk og tannleger...



    Brukte noen jekkestropper for å prøve å sikre litt, noe som funket bra. Etter en stund med øksing og saging var stammene kuttet, bortsett fra en. Denne ville ikke gi seg uten kamp. Selv om stammen var av, lå treet på en slik måte at tyngden av stammen presset endene så hardt sammen at vi ikke engang klarte å dra den løs med å bruke Land Roveren. Vi lette fram kasteblokka nok en gang, fyrte opp vinsjen, og fikk endret retningen på draget. Da slapp den! Etter nesten to timer jobb var veien ryddet nok til at vi kom oss igjennom.

    På siste strekningen var det mer eller mindre bare lianer å passe seg for, og vi hadde ikke store problemer med å navigere rundt disse. Skjønt, ett eller annet måtte ha unngått vår oppmerksomhet da det viste seg at Judith og Christof hadde fått en skade på takteltet sitt på denne etappen. De har montert teltet helt forran på grinda, og de åpner det over panseret. Stigen går akkurat ned forran støtfangeren. Bra for vekt og balanse på bilen, men gjør nok teltet mer utsatt for greiner og lianer. Fra Dave og Ann (www.advodna.com) hadde vi nylig fått høre om turen deres igjennom jungelen i Belize, og hvordan en liane rev et taktelt rett av den ene bilen. De lianene er sterkere enn de ser ut!

    Etter ca 10 kilometer kjøring så vi de første tegnene til at vi nærmet oss Uaxactun. Noen små bygninger, et gjerde, bilspor, og plutselig, et skilt som sa “Rio Azul”??? En vei gikk ut til venste, retning nord, og dette kan rett og slett være “bakveien” inn til El Mirador. I alle fall hadde det vært en sikkelig spennende kjøretur til flere Maya ruiner i dette området! Neste gang! Vi fortsatte på samme kurs og kom plutselig ut på flystripen i Uaxactun. Vi var igjennom.





    Etter noen high fives og en iskrem (det kom faktisk en isbil kjørende forbi noen minutter etter vi stoppet for å børste værste jungelen av bilene!), kjørte vi oss over til maya ruinene i Uaxactun. Disse er kjent for å være i veldig god stand og ikke restaurerte anet enn at de er gravd ut av jungelen og kostet rene.



    Flere av bygningen her er dessuten litt annerledes enn noen av de andre ruinene vi har sett. Om noen skulle reise til Tikal, så vil vi absolutt anbefale å finne seg en transport oppp hit for å ta en kikk (den veien er ok.. ) Ellers kan vi selvfølgelig også anbefale veien igjennom jungelen dersom man har en god 4x4 OG tar med en venn som også har en god 4x4. Tre timer senere var vi tilbake i Tikal, og veien fra Uaxactun kommer ut midt inne i ruin området. Vi måtte derfor passere UT igjennom porten (dette er jo et skjermet område). Vakten ville gjerne se kjøretillatelsen vår til Uaxactun, så vi ga han biletten til El Zots. Han trengte et par minutter... Men til slutt var visst alt ok, og etter at han hadde sjekket at vi ikke hadde tatt med oss noen truede arter (lianene hengende fra taket var visst greit..) vinket han oss igjennom. Fra Tikal dro vi rett til en camping i El Remate ved innsjøen Peten Itza noen kilometer lengre sør for dusj og øl! En skikkelig bra liten detour om jeg skal si det selv!



    Oj! Der glemte jeg nesten Jack. Tilbake i El Remate fikk vi omsider logget oss på nett og sjekket epost, og der fant vi en mail fra Jack der han fortalte at de faktisk HADDE kjørt inn mot El Zots senere samme dag som oss. Han fant det store gjørmehullet... satte seg fast... og satt der i to dager før han fikk hjelp! Som han sa: Huskeregel for “4x4-ing”: “Make sure you have 4x4”!

    E&M
    Last edited by Globetrotter; 03-19-2011 at 17:00.
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  6. #256

    Default Grensekrysssing og Belize

    Når vi kom til grensen, Melchor de Mencos, for å forlate Guatemala fortalte imigrasjons dama oss at vi måtte betale en avgift på 20 Q (16 NOK) per pers for å kunne forlate landet. Vi fortalte henne at vi allerede hadde betalt 10 Q per pers for turist visumene våre når vi kom til Guatemala. Hun svart bare at vi hadde betalt for den grensen vi hadde kommet inn på nå måtte vi betale på denne. Vi hadde ikke lest noen rapporter fra andre reisende om denne avgiften, vi hadde lest om dem vi betalte når vi kom inn til landet og det hadde stemt. Vi diskuterte med henne en stund og hun gav seg ikke på denne avgiften og bestemte oss for å betale henne denne offisielle avgiften. Hun fikk pengene, puttet dem vekk, vi spute etter kviteringen og hun kikket bare dumt på oss. Hvorfor trengte vi en kvittering, vi sa vi trengte den til vårt regnskap, hun sukket tungt og skev en kvittering for oss. Det var ikke en offisiell kvitering for denne typen betaling og den er sikkert ikke verdt papiret den er skrevet på. Vi gjetter på at pengene gikk rett i hennes egen lomme eller kanskje alle som jobber på gensen deler pengene de krever av turistene ved slutten av dagen. Det er ikke det at det er mye penger, men det er irriterende at personer i slike stillinger beriker seg selv. Dette er vel også hvorfor rapporter fra reisende varierer når det kommer til “offisielle avgifter”. Immigrasjons dama fortalte oss at turist visumene på Melchor de Mencos grense kryssingen ikke koster noe, men vi får se hva hun prøver seg på når vi kommer tilbake inn til Guatemala om noen uker.



    Tollen i Guatemala for bil papirene var ikke noe problem siden de var gyldige i 90 dager. Toll offiseren skrev på noen papiere, beholdt våre orginale bilpapier i en mappe til vi kom tilbake og vi fikk et annet papir i stedet.



    Kryssingen inn til Belize gikk smertefritt og i tollen ble den midlertidige importen av bilen stemplet inn i Espens pass. Vi måtte ikke betale noen avgifter, men vi vet at det er en avgift på 37,50 Belize dollar (112,50 NOK) når vi forlater landet. Noen hundre meter etter grensen måtte vi stoppe ved et lite hus for å kjøpe ansvarsforsikring som en er lovpåplagt å ha i Belize. Forsikringen kjøper for en, to, tre eller fire uker. Vi kjøpte forsikring for to uker og betalte 138 NOK.

    Etter mer mer enn tre månder i Mexico og Guatemala var det litt snodig å komme til Belize og lese engelske veiskilt igjen og faktisk kunne kommunisere med alle lokale på engelsk. I tillegg til språket merker en temmelig raskt at man har kommet til et nytt land på grunn av byggestil, alle de ulike fargene på husene og ikke mindst menneskene. Belize med sine ca 300,000 innbyggere har den største etniske sammenblandingen jeg har sett i et land. Den største etniske gruppen er kreoler som er etterkommere av afrikanske slaver og britiske pirater, en tredjedel av befolkningen er mestizos, 10 % er mayaer, også er det Garifuna og andre mindre etniske grupper fra Europa, Nord-Amerika og Kina.



    Våre gamle reise kompanjonger Vally og Lotti hadde møtt hverandre igjen på Yucatan og når vi kom til Belize fant vi dem i Cockscomb Basin Wildlife Sanctuary. Det var artig å treffe dem igjen og første kvelden ble det mange historier og oppdateringer om hva vi alle hadde gjort de siste seks ukene. Cockscomb blir noen ganger også refert til som Jaguar Reservatet, men vi vil fortsatt kalle det Cockscomb siden jaguarene sviktet oss og vi kan ikke være helt sikre på at de faktisk er der



    Da var det på tide for Espen og meg å hilse på Karibien. Det er vel ikke noe bedre sted å få Karibien følelsen enn i Garifuna fiske landsbyen Hopkins. Landsbyen med 1800 innbyggere strekker seg to tre kilometer langs kysten og stranden. Vi campet på stranden for 30 NOK og det var topp å være på standen igjen. Sist vi campet på en strand var Maruata i midten av desember.



    Lørdags kveld flottet vi oss med fire retters middag hos Chef Rob’s Gourmet Cafe. Maten var nydelig og den ble ennå bedre av vinen som ble serverte ved siden av.



    Før vi forlot Hopkins stoppet vi ved bakeriet for å kjøpe med oss litt ferskt brød og noen muffins.



    Litt lenger sør for Hopkins ligger Placencia på sør enden av en lang og smal sand halvøy. Placencia hadde ikke den samme følelsen som Hopkins selv om det var et koselig sted. Det var mer utbygget med mange store hus og eiendommer eid av amerikanere. Det var mange koslige resorter og hoteller, men ingen steder å campe. Etter å ha spurt rundt i Placencia “sentrum” uten å finne et sted å campe kjørte vi lenger å lenger ut og vi fant Seakunga. En vennlig eier lot oss campe på parkeringen hennes og vi fikk benytte oss av alle andre fasiliteter, til og med internett inkludert for 30 nok per natt. Det tok oss ikke lang tid å pakke frem bøkene våre, finne stranden og legge oss i hengekøyene.



    Ut på ettermiddagen meldte behovet for kald øl seg. Baren var en trapp opp fra stranden og hadde sand gulv….. Eieren fortalte at i sted for å kjempe med sanden som ville følge med opp fra stranden så var det bedre å ha sand på gulvet hele tiden.

    Etter noen avslappende dager på stranden var det på tide å se mer av Belize og neste stopp er Cayo distriktet i junglen vest i landet.

    E&M
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  7. #257

    Default Cayo Distriktet



    Timingen vår for Belize var god, vi kom i tide for appelsin innhøstingen. Når vi kjørte på Humming Bird Highway kjørte vi gjennom appelsin plantasje etter appelsin plantasje og lastebiler fullastet med appelsiner var på vei til fabrikkene som produserte appelsine juice. I en av disse appelsin plantasjoen så den tysk, sveitsiske og norske caravanen en sveitsisk Land Rover Defender der eierene var ute å tok bilder av appelsiner. Karavanen stoppet for å slå av en prat og vi fikk høre at Jolanda og Marco (www.lapuravida.ch) også var på vei til Argentina. Siden de også var på vei til Cayo distriktet denne dagen slo de følge med vår karavan.



    I Cayo distriktet kjørte vi forbi flere Mennonites gårdsbruk og langs veien passete vi flere hestekjerrer som fraktet mennesker eller jordbruksprodukter. Det var en viss forskjell mellom mennonitenes transportmiddel og vår, men jeg er sannelig glad for at vi valgte en Nissan Patrol for denne turen og ikke hest og kjerre. Vi tok av fra Cchiquibul Road og inn på en ennå mindre grusvei inn til Barton Creek Outpost hvor vi planla å tilbringe et par netter. Lotti hadde en litt tøff tur på denne grusveien, men med god tid og tolmodighet går det meste.



    Rett før vi kom til Barton Creek Outpost måtte vi krysse en liten elv, ingen problem for Patrolen og Lotti kom seg også over uten noen problemer underveis eller etter.



    De fire ”overland” bilene campet på parkeringen omgitt av appelsin trær. Våre verter oppfordret oss til å plukke så mange appelsiner vi ville ha og lage vår egen fersk pressede juice nede i gjestehuset.



    Første gang i våre liv at vi har høstet appelsinene, presset dem og drukket så fesk og søt appelsin juice…..

    Fra Barton Creek hadde vi en tidlig start for en full dag med sightseeing til Maya ruinene i Caracol med noen andre stopp på veien. Lotti fikk seg en hvildag og Frank og Frank og Isabelle fikk skyss med de andre bilene. Tidliger hadde det vært noen problemer med røverierlangs den øde veien inn til Caracol så nå kunne turister kjøre i en konvoi med “Park Rangere” først fra Douglas de Silva til Caracol kl 09.30 om morgenen og tilbake om ettermiddagen. Vi kom litt for tidlig og “Rangerene” andbefalte oss å reise til Rio Frio Cave mans vi ventet.



    Det var en fantastisk stor hule med en elv som rant i bunnen med en liten strand på siden og midt inne i hulen kunne en se utgangen på hver side av fjellet. Dette var en virkelig bonus denne dagen. Davar det på tide og bli med konvoien inn til Caracol. Når vi ankom Caracol diskuterte vi om det virkelig var behov for å ha en konvio med “Rangere”siden de kjørte så fort at ingen av turist bilene klarte å holdefølge. Vi så dem først igjen i Caracol. Etter sightseeingen så vi flere av de andre turist bilen kjøre før eskorten og vi bestemte oss for å gjøre det samme.



    Caracol hadde sin beste tid mellom år 650 og 700 og det blir antatt at ca. 150,000 mennesker bodde i byen. Så langt har 36,000 ulike bygninger blitt funnet og registrert i området. Som turist kan man i dag se hovedbygningene og templene og noe har blitt restaurert. Men i forhold til den opprinnelige byen er det ikke mye en ser siden det meste av byen er fortsatt dekket av jungel.



    Hovedtempelet Caana – Himmelpalasset er den høyeste bygningen i Caracol med 42 meter og Caana er fortsatt den høyeste bygningen i Belize….



    På vei tilbake fra Caracol stoppet vi for et forfriskende bad i de naturlige bassengen i elven Rio On Pools. Herlig



    Etter en ukes tid var det på tide å si farvel til våre venner igjen, de tre andre bilen skulle krysse over til Guatemala de neste dagene og vi er på vei opp til Yucatan i Mexico.

    E&M
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  8. #258
    Rett til himmels Kaare's Avatar
    Join Date
    Feb 2007
    Location
    Ski, Norway
    Posts
    1,727

    Default

    Lenge siden jeg har fått lest her nå, men for en oppdatering

    Fortsatt god tur videre!

  9. #259

    Default

    Quote Originally Posted by Kaare View Post
    Lenge siden jeg har fått lest her nå..
    Hva?!?!? Hver søndag, hører du! Hver søndag!!
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  10. #260

    Default Familietid på Yucatan i Mexico



    Flyet var i rute, og slekta kom seg velberget igjennom horden av taxisjåfører som trengte seg sammen ved utgangen for å kapre kunder. En liten rød Dodge (med noen mistenkelige “Kia” logoer her og der...) ble hentet ut fra Hertz over gaten, og vi la i vei mot første camping. Flyet landet ikke før klokken 19, så det var allerede kveld og mørkt når vi svingte inn på plassen hos Acamaya Reef like sør for Cancun. Lillebror med frue og to små ble plassert i en cabaña (“campinghytte”), far i takteltet, og undertegnede med co-pilot slo opp fjellteltet nede på stranden.

    Morgenen etter var det stor stas å kunne rusle fra sengen og 30 meter ned på stranda for et bad i noe hyggeligere temperaturer enn hjemme i Norge. La inn en ekstra liggedag for aklimatiseringens skyld, før vi satte kursen sørover mot huset vi hadde leid over internett noen uker i forveien. Spennende!

    Veien fra Cancun og sørover er ganske så kjedelig. Heldigvis fikk vi lagt inn et par “spenningsmomenter”, som at brutter’n ble stoppet av et par motorsykkelpolitimenn som hevdet at han hadde kjørt på rødt og ville beholde sertifikatet hans minst til dagen etter, samt punktering på leiebilen midt i ingenting litt lengre sør. Patrolen lå først, og vi så hva som var på ferde i speilet. Vrengte over til siden og jogget tilbake for å prøve å forklare politiet at dollars ikke kom på tale. De gav seg etter en stund. Virker egentlig ikke som de er spesielt intereserte i å gi folk en “ordentlig” bot, da dette virker som mer jobb for dem. Bra. Så om noen drar på ferie til Cancun/Mexico og blir stoppet av politiet for noe tull, ha allverdens tid og ikke forstå ett ord spansk! Punktering lappes på direkten med medbrakt un-urbant dekk-rep-sett, og med Warn SPI kompressor fyller vi et vanlig bildekk på et blunk.



    I Mahahual, nesten nede ved grensen til Belize, nærmet vi oss stedet vi skulle tilbringe de neste 10 dagene. Litt nervøse for hva vi kom til å finne, jobbet vi oss sørover langs kysten. Det så lovende ut. Og vi traff blink! “Casa del cielo de las estrellas” (stjernehimmelhuset) var fantastisk!







    http://mahahualbeachhouse.com/

    Tok et par turer inn til Mahahual by (ca 8 km) for forsyninger og et par restaurant besøk. En av de siste dagne fikk vi også med oss stedets Carneval. Skikkelig liv!



    Selv om det var på gensen til trist å forlate Mahahual etter de tilmålte dagene på stranden, ble det fort glemt når nye opplevelser tikket inn. I Bacalar besøkte vi et spansk fort fra syttenhundre-tallet som ble bygget for å beskytte byen mot pirater. II gamle dager hadde det vært mulig å seile helt inn til byen, men i senere tid har stormer lukket lagunen slik at det nå er krystallklart turkis ferskvann!



    Fra Bacalar gikk ferden nordover til Tulum og mer strender. Campet på Mariachi Beach, nå med lillebror og frue i takteltet, to små bak i Patrolen med myggnetting over bakdøren (og annex’et på plass), far i et ett telt på stranden og vi i ett annet. Det er faktisk mulig å campe 7 stykker ut av en Nissan Patrol! (dog er det litt pes å holde styr på hvor alle tingene er ettersom alt må skyfles litt rundt… ).





    Overlander's lunch

    Alex, vår nevø på 8, hadde blinket seg ut mayaruinen Chichen Itza, og etter å ha blitt ordentlig solbrente i Tulum la vi ivei nordover. På veien ble det stopp ved en cenote for litt bading. Litt spesielt å klatre ned og inn i en hule for så å hoppe uti et “badehull”. Stilig. Skal prøve å hoste opp et bilde etter hvert.

    Chichen Itza har flotte ruiner, og er en av de finest restaurerte ruinområdene. Dessverre er det også den som ligger nærmest Cancun, og den har derfor ett utrolig turistpress (og turistpris…).





    Først i køen!

    Siste natten før folket skulle hjem var vi tilbake i Cancun. Her var det full omorganisering av bagasje, og det var heldigvis plass til litt ekstra turutstyr som kunne sendes hjem fra Patrolen.



    Flyet skulle ikke gå før klokken 2030, og vi benyttet sjangsen til en båttur ut på Isla de Mujeres for noen siste timer på stranden (um... ikke for oss da...).



    Utrolig bra med besøk når man er på langtur. Har jo blitt noen måneder siden sist vi så familie og venner hjemmefra. Ble jammen stille i camp når folket hadde reist.

    Og nå er det full fart retning sør!

    E&M
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  11. #261
    Dieseldyr Bergum's Avatar
    Join Date
    Jan 2007
    Location
    Kristiansand, Norway, Norway
    Posts
    3,136

    Default

    Morsomt. Ikke det dere skriver, men i går satt vi å så på, tror det var NRK, om en idiot på tur, som besøkte nettopp samme tempel som dere.
    http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/724632/
    Det som er morsomt med dette, er at han skålselgeren dere går forbi på det ene bildet, er samme mannen som på TV.... :-)

    Ser frem til neste reisebrev
    http://www.b4x4.no
    Bjarne Bergum 9012 3748
    Suzuki Samurai 1,9td

  12. #262

    Default

    Artig.. :-) Forøvrig et utrolig turistifisert sted som jeg nesten ikke vil anbefale. Kryr av selgere og busslaster med cruiseturister. Vanskelig å få gå i fred...

    Prøvde å kjøre NRK, men jeg tror ikke den ville la meg se på TV fra en Nicaraguansk IP adresse... Skal se om jeg finner serien på piratebay eller noe. Er den verdt å laste ned???

    Noen andre forslag om turprogrammer, dokumentarer om Mellom- og Søramerika som er verdt å se, og som kan lastes ned over internett?

    E&M
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  13. #263
    Dieseldyr Bergum's Avatar
    Join Date
    Jan 2007
    Location
    Kristiansand, Norway, Norway
    Posts
    3,136

    Default

    Nei. Det er ikke verd det :-)
    Dere opplever mye mer en han :-)
    http://www.b4x4.no
    Bjarne Bergum 9012 3748
    Suzuki Samurai 1,9td

  14. #264
    Rett til himmels Kaare's Avatar
    Join Date
    Feb 2007
    Location
    Ski, Norway
    Posts
    1,727

    Default

    Quote Originally Posted by Globetrotter View Post
    Hva?!?!? Hver søndag, hører du! Hver søndag!!
    Neste søndag morgen! Kors på halsen! Roet seg her igjen nå. Solgt hus #2 idag siden dere startet turen deres

  15. #265

    Default

    Quote Originally Posted by Kaare View Post
    Neste søndag morgen! Kors på halsen! Roet seg her igjen nå. Solgt hus #2 idag siden dere startet turen deres
    Satt av litt dineros til langtur da, går jeg ut fra....?

    E
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  16. #266

    Default

    Etter å hatt familien på besøk i tre uker på Yucatan var det på tide å sette kursen sørover igjen. Nok av slaraffenlivet på stranden for denne gang, og du verden hvor godt det hadde vært. Søndag startet vi kjøringen sørover fra Cancun. Vi stoppet for en siste sen lunsj tidlig middag hos El Camello. Lurer virkelig på hvem som kom opp med navnet El Camello for en fiskeresturant i Tulum, Mexico.



    Det er en virkelig populær resturant for lokale og turister, og vi måtte 15 minutter i kø for å få et bord. Men det var verdt det for en god fiskemiddag til 38 nok per pers. Vårt siste stop og camp før grensen var Laguna Azul i nord enden av Laguna Bacalar og ca 70 km fra grensen.

    Siden vi allerede hadde spist middag tenkte vi at en øl i baren kunne være bra før vi tok en tidlig kveld. Med hyggelig selskap og spennende diskusjoner ble en øl til to, tre og fire og klokken ble 01.30 før takteltet ble slått opp. Dermed ble den tidlige starten utsatt med et par timer. Etter å ha fyllt opp propanflaska og bilen full av diesel var vi på grensen kl 11.00.



    Første stopp på gensen var å sjekke ut hos det meksikanske immigrasjonskontoret som var det lille huset helt til høyre i bildet. Ingen problemer. Da var neste steg å kjøre gjennom porten og parkere på venstre side og gå tilbake inn i bygningen til Banjercito for å kansellere vår biltillatelse for Mexico. En mann ble med Espen tilbake i bilen og fjernet klistremerket vi har hatt i frontruta på vår tur gjennom Mexico. Han kikket også på bilens VIN nummer for å se om vi hadde riktig bil med oss ut av landet, og det hadde vi. Dermed var alt i orden og vi kunne forlate Mexico for denne gang.



    Tilbake i bilen kjørte vi over bruen over elven Rio Hondo som skiller Mexico og Belize. På den andre siden av broen kjørte vi til høyre på utsiden av den tollfrie sonen mellom de to landene. Sikkert bra shopping, men vi kom ikke på noe vi skulle ha...



    Når vi kom opp til Belize grensen parkerte vi på en godt markert parkering til venstre og gikk over til den hvite bygningen, også på venstre. Inngang "nr 2". Immigrasjon og turistvisum var ingen problem og deretter var det å stemple bilen inn i Belize, og det bød heller ikke på noen problemer. Kun sjåføren har lov til å sitte i bilen når den kjøres over grensen. Passasjerer må gå og så vente på den andre siden. Espen kjørte, men ble stoppet på gensen fordi vi ikke hadde fått sprayet bilen for innsekter og annet som er farlig fra Mexico. Dermed ble det en u-sving på grensen og tilbake til spray huset som vi hadde oversett. Etter spraying var det en avgift på 5 USD som måtte betales, og kun noen få minutter forsinkt krysset vi grensen til Belize. For å få lov til å kjøre på veiene i Belize må man kjøpe en lokal ansvarsforsikring. Et par hundre meter fra grensen lå forsikringskontoret og vi kjøpte minimumsforsikring for en uke til 14 USD.

    Dermed skulle alt være i orden for oss å kjøre i Belize igjen selv om det kun ville være for noen timer.



    unURBAN lunsj langs veien i Belize.... (for ordens skyld er dette ved siden av hovedveien. ellers asfaltert.)

    E&M
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  17. #267

    Default Sørover! Belize til Guatemala



    Denne gangen ønsket vi kun å kjøre gjennom Belize og det tok oss kun fire timer, men på grunn av vår sene start den morgenen ble det en overnatting rett før grensen til Guatamala. Vi campet på et veldig hyggelig sted som het Trek Shop i San José Succotz, like vest for San Ignacio.



    I løpet av natten hadde vi et temmelig kraftig regnbyge og teltet ble temmelig vått. Siden det ikke er noe særlig smart å pakke sammen et vått taktelt som vil tilbringe en hel dag på taket av bilen i 28 grader, var det godt å kunne sove litt lenger den morgenen. Når vi sto opp var teltet helt tørt og vi begge uthvilte.



    Når vi kom til Belize grensen parkerte vi på høyre side og gikk inn i bygningen rett frem. Først måtte vi betale 30 BZ (90 nok) i exit avgift per person. Når vi tidligere reiste nord fra Belize til Mexico måtte vi betale 37,50 BZ i exit avgift per pers, men jeg forsto ikke hvorfor avgiften ikke var den samme nå. Med kvitering for betaling i hånden gikk vi til immigrasjonen og ble stemplet ut av Belize. Espen gikk videre inn i bygget til tollavdeligen for å kanselere biltillatelsen. I løpet av noen minutter var alt i orden og vi kjørte ut av Belize.



    Når vi krysset inn til Guatemala kjørte vi gjennom “tunnellen” på venstre side som var spraying av bilen for alt som er dårlig i Belize og som setter seg på bilen. Vi kan egentilg ikke forstå at det lille de sprayer på har noen funksjon i det hele tatt. Rett etter sprayingen på høyre side var det et kontor hvor vi måtte betale 18 Q (13,50 nok) for jobben.



    Deretter parkerte vi utenfor bygget for immigrasjon og toll (venstre side av veien etter fumigation tunnellen). Inne i bygget er det en lang skranke der immigrasjon er på høyre side og toll på venstre side. Først stop var immigrasjon og mannen stemplet oss inn i Guatemala. I det han skullle til å gi oss passene tilbake fortalte han oss at det kostet 20 Q per pers å få turist visumet. Vi pekte på immigrasjons damen som satt lenger nede og fortalte ham at sist vi kom igjennom her fortalte hun oss at det ikke kostet noe for turistvisumene i Guatemala. Uten å si noe mer gav han oss passene våre tilbake. What the f…..!!! Lurer på hvor mye penger de “stjeler” fra turister og putter i sin egen lomme hver dag. Det finnes verken inngangs- eller exitavgifter i Guatemala har vi etter hvert lært.

    Siste stopp på denne dagens grensekryssing var toll i Guatemala for å få igjen våre orginale biltillatelse-papirer som de beholdt når vi forlot Guatemala sist. Orginalen ble funnet med en gang og vi måtte ikke betale noen avgifter for det heller. Utrolig. Fint at det det fortsatt finnes noen ærlige mennesker.



    Tilbake i bilen ble våre papirer sjekket før bommen ble løftet og vi nok en gang kjørte på guatemalsk vei. Etter 135 meter på denne veien kjørte vi over en bru og på andre siden av bruen måtte vi betale en avgift på 50 Q (37,50 nok) for å passere. Vi har hørt om andre turister som har førsøkt så hardt å argumentere seg ut av denne avgiften, fordi de har ikke sett noen lokale betale, at politiet har blitt tilkallt. Så siden vi allerede visste at ikke denne kunne argumenteres bort, betalte tollen slik at vi kunne kjøre noen flere meter på gatumalsk vei. Vi håpet å krysse over til Honduras allerede neste dag.



    Skulle vel stoppet her for begge deler, men vi hadde så god fart...

    E&M
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  18. #268

    Default Sørover! Guatemala til Honduras

    Det var ikke mye tid vi hadde tillatt oss selv denne gangen i Guatemala. Første stopp var et shopping senter på utsiden av Flores får å ta ut noen Quetzales (guatemalske penger) og vi spiste lunsj på parkeringsplassen. For natten stoppet vi i Poptún hos gjestehuset Finca Ixobel som vi hadde fått anbefalt av flere andre reisende.



    Ettermiddagen ble tilbrakt med å spise kanelboller og planlegge reiseruten vår i Honduras i en hengekøye. Til middag flottet vi oss med å spise av deres alt-du-kan-spise buffet til 65 Q (49 nok)per pers. Middagen var veldig god og vel verdt pengene. På langbordet ble vi sittende å snakke med en amerikansk dame på 76 år som var ute å reiste aleine. Hver vinter de siste 15-16 årene hadde hun vært ute å reist noen månder i Mexico og Guatemala. Håper vi fortsatt kan reise når vi blir like gammel som henne.



    Neste morgen sa vi farvell til Finca Ixobel og denne karen. Det så ut som han ønsket seg ut av buret sitt og kanskje fly den veien vi skulle. Kjøreturen fortsatte sørover på Peten og vi krysset over broen ved Rio Dulce.



    Det var et utrolig frodig og grønt landskap å kjøre i, men dette forandret seg jo lenger inn i landet vi kjørte hvor det ble varmere og tørrere.

    Når vi kom til El Florido grensestasjonen klokken 16.00 var grensen temmelig full av lastbiler som sto parkert overalt og på kryss og tvers. Det så ut til at noen hadde vært der temmelig lenge siden de hadde satt opp hengekøyene sine under lastebilen og lå der i skyggen og slappet av.



    Som normalt var vårt første stopp immigrasjon for å få exit stempel i passet. Vi kjørte helt frem til kontoret og parkerte på en parkeringsplass på høyre side av veien. Både immigrasjon og toll ligger på venstre side. Immigrasjons offiseren ønsket 10 Q per pers for å stemple oss ut av landet, men når vi fortalte at vi allerede hadde betalt for turistvisumene gav han passene tilbake til oss uten avgift.



    Neste stopp var tollen for å få bilen ut av Guatamala. Vi ble selv bedt om å hente klistremerket fra frontruta, og han tok papirene våre og stemplet dem. Med alle papirer i orden ble våre siste Quezales ble vekslet til Honduras Lempiras (reisetips: husk å sjekke kurser på nett før grensen...).





    Etter en kort kjøretur på fortauet kom vi oss forbi noen lastebiler og fikk parkert foran det nye kontorbygget på Honduras side av grensen. Vi var de eneste i hallen til immigrasjonen, og selv immigrasjons offiseren kom et minutt etter oss. Etter å ha fyllt ut papiret for turistvisumet ble en gul kopi stemplet inn i passet vårt, og vi måtte betale 3 USD per pers.

    Immigrasjons-offiseren viste oss veien til tollkontoret siden det ikke hadde fått et skilt ennå. Bygget var splitter nytt og hadde åpnet kun et par dager før vi skulle krysse. Inne på tollkontoret var det ingen, og det tok lang tid før noen kom inn døren. De virket nesten litt stresset på gunn av alle lastebilene og jobben som fulgte med dem. En kar hadde heldigvis litt tid til oss, og forklarte hva de trengte av papirer og kopier.

    Tollen i Honduras krever en del kopier av diverse papirer og vi hadde disse omtrent klare. Det som krevdes var tre kopier av vognkortet, tre kopier av Espens pass og tre kopier av biltillatelsen fra Guatemala som vi hadde kansellert??? Når han i tillegg spurte om tre kopier av Espens førerkort og vi kun hadde en kopi var det ok. Lurer på hva de gjør med alle papirene de samler inn. Etter at alt papirarbeidet var gjort og vi hadde betalt avgiften på 35 USD hadde vi Honduras' bil tillatelse i hånden og kunne krysse grensen.



    Dette var vår siste grensekryssing for noen dager, så i neste post surrer vi rundt i Honduras!

    E&M
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  19. #269

    Default Jungeltur!

    Okay!

    Prøver meg litt frem her nå... Har knotet sammen vår første video edit, og tenkte jeg skulle legge den her. Så, her...!



    E&M
    Last edited by Globetrotter; 04-11-2011 at 19:30.
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  20. #270

    Default Honduras

    Tid er en snodig greie. Nå har vi sannsynligvis så mye tid som vi noen gang kommer til å få i våre liv, men vi føler fortsatt at vi ikke har nok tid… På en tur som dette er det så mye å se og gjøre, og så mange steder som vi sansynligvis aldri kommer tilbake til, at det er vanskelig å velge bort noe. Når man for eksempel nesten kjører forbi Grand Canyon er det vanskelig å ikke ta en liten omvei for å se den. Vi endte med å bruke litt mer tid i Nord Amerika enn beregnet. Videre undervurderte vi størrelsen på Mexico som er mye større en vi hadde trodd og et fantastisk land å reise i med utrolig mange muligheter. Dermed brukte vi også litt lenger tid i Mexico enn vi hadde tenkt i utgangspunktet. For skipingen av bil til Søramerika bør vi være i Panama seinest i midten/slutten av mai før regntiden setter inn. Den Pan-Amerikanske hovedveien går ikke hele veien gjennom Panama, men slutter i byen Yaviza i provinsen Darian før den starter opp igjen i Columbia 150 km unna. Derfor skiper man alltid bilene rundt dette strekket og til Columbia, Venezuela, Ecuador eller Peru. Ettersom vi nå nårmer oss mai med stormskritt valgte vi derfor å hoppe over El Salvador og å kun benytte noen dager på å kjøre gjennom Honduras.



    Etter å ha krysset grensen til mellom Guatemala og Honduras på El Florido grensekryssingen var første stopp Maya ruinene i Copán noen kilometer unna. Copán hadde sin storhetstid i 7-800 e.Kr. og på det meste bodde det 20,000 mennesker i byen. Sammenlignet med de andre Maya ruinene vi har vært i har Copán utrolig mange hieroglyfer og steinutskjæringer.



    Som denne skulpturen som er hugget ut av en stein og er utstilt i museet. Mayane bygget ofte nye templer over allerede eksisterende templer etter som århundrende gikk og arkelologer har gravd til sammen ca 4 kilometer med tunneler under ruinenen for å utforske dette. Under en pyramide fant arkeologene et inntakt tempel som var full av utsmykkinger og det ble laget en kopi i fullstørrelse som man nå kan se i museet.



    De fleste av tunnelene har blitt stengt for besøkene av sikkerhetsgrunner, men det er et par korte man kan komme inn og kikke i. Avgiften til tunnelene på 15 USD kom i tillegg til inngangsbilletten på 15 USD til ruinene og 7 USD for museet, vi droppet tunnelene da vi syntes besøket i Copán begynnte å bli litt dyrt.



    Hieroglyf trappen med 63 trappetrinn der alle steiene i trappetrinnene er dekket av hieroglyfer og forteller en historie er helt utrolig. Når ruinene ble “oppdaget” var kun de 15 nederste trinnene intakte og resten av trappen ble satt sammen av arkeologer og derfor er ikke hele historien lenger komplett og lesbar. Foran trappen står en statue av den femtende herskeren, han som sto bak byggingen, og bak han er det statuer av de tidligere herskerene, den fjordende, tolvte, ellevte, tiende….osv. En turist ved siden av meg spurte guieden sin hvorfor det kun var et hull der den trettende herskeren skulle være. Guiden forklarte at skulpturen av nummer tretten sammen med andre skulpturere fra Copán var i blitt “donert” til et Museeum i USA på 1980-tallet mot litt penger. Det er trist å se det utrolige byggverket med et hull der den manglenede skulpturen skulle stå. Vi “rike” vestlige reisende kan ha mulighet til å se denne skulpturen hvis vi virkelig ønsker det i USA, men folk i Honduras vil aldri ha mulighet til å se den.

    Fra Copán kjørte vi 140 km sørøst til Gracias. På denne strekningen kjørte vi gjennom fem politi-skjekkpunkter, tre vinket oss bare forbi, en spurte hvor vi skulle og en ville se papirene våre. Vi hadde ingen problemer i sjekkpunktene og alle var vennlige.



    Fremme i Gracias fant vi et sted å campe og benyttet ettermiddagen til å rusle rundt i byen.



    Når vi forlot byen neste dag svingte innom noen varmekilder hvor vi lå til bløt i en time, det var utrolig godt etter mange dager i bilsetet. Veien videre tok oss gjennom små landsbyer i høylandet, og Patrolen fikk endelig litt grus under dekkene igjen.



    Når vi kommer inn i et nytt land kikket vi alltid etter ting som skiller det nye landet fra det vi forlot. I Honduras bruker menn cowboy hatter oftere enn i Guatemala, husene har takstein i stedet for bølgeblikk tak og folk går med hunder i bånd. Siden vi krysset grensen fra USA inn i Mexico kan jeg ikke huske å ha sett noen gå med hund i bånd, tror det kun er noe vi gjør i vesten. Når vi snakket med noen US Peace Corps arbeidere som hadde bodd i Honduras i et år spurte vi om det var en lov i Honduras angående båndtvang. De hadde ikke hørt om en lov som dette og hadde ikke observert at folk gikk med hunder i bånd. Går ut i fra at vi hadde kjørt gjennom en litt merkelig del av landet. Når vi kjører på veiene i Sentral Amerika ser man hver dag unger og voksene som bærer tunge lass med ved på ryggen eller hodet. Fra husene kan vi røyk komme opp av piper, eller hvis de ikke har piper, gjennom veggen eller taket. Går ut i fra at de ikke fyrer med ved fordi de fryser siden tempraturen ofte er + 30 grader, men fordet at mat fortsatt kokes på åpen ild.



    Støm, hvis husene i det hele tatt har støm, og propan, er dyrere å bruke enn veden som de henter fra skogen i nærheten av hjemme sine. Uansett er det litt merkelig å se mennesker koke mat på åpen ild og i neste sekund snu seg rundt å snakke i mobiltelefon.



    Etter en lang dag med kjøring kom vi frem til Peña Blanca ved Lago Yojoa hvor vi forsøkte å finne veien til D&D Brew, et gjestehus som vi hadde blitt anbefalt. På vår andre tur gjennom sentrum så vi en kjent bil som vi først hadde sett i Yukon, Canada også igjen i Mexico, det var Alex and Monica fra Sveits. De er også på vei til Argentina, men denne ettermiddagen var de også på leiting etter veien til D&D. Vi fant frem og campet to netter på deres parkeringsplass. Dagen ble benyttet til “kontorarbeid” med lesing av mail, en tur i banken og skriving av blogg. Om kvelden følte vi at vi hadde fortjent et par øl fra D&D mikrobryggeri, etter å ha forsøkt bringbær øl falt valget på porter. Siden ølet blir brygget på stedet blir alt vannet på eiendommen filtrert og for første gang siden USA kunne vi drikke springvannet. Hjemme i Norge tar vi det for gitt at vi skal kunne drikke vannet i springen, vi skyller til og med toalettet med drikkevann… På denne turen ser vi at mange mennesker er avhengig av å kjøpe drikkevann og noen steder kommer en lastebil med vanntank rundt og fyller opp med vaskevann i folks tanker.

    Når vi bodde hos D&D hørte vi at det fortiden var en lærerstreik i Honduras og at de streikende stengte veiene inn og ut av Teguciagalpa (hovedstaden) som vi måtte kjøre gjennom for å komme til neste grensekryssing.



    Heldigvis for oss oveholdt de streikende helgen og vi kunne kjøre gjennom byen uten hindringer en søndag. Vi overnattet i en av de siste byene før grensen og neste morgen var vi klar for å krysse grensen til Nicaragua ved Las Manos grensestasjon. Når vi kom til grensen var det tett i tett med parkerte lastebiler langs veien, men vi hadde ingen problemer med å komme oss gjennom. Mens Espen ordnet med middlertidig import av bilen snakket jeg med en av pengevekslerene som alltid henger rundt ved grensepasseringene (en god ting med EU og Euroen er at vi nå slipper alle de ulike myntenhetene i Europa). Jeg spurte ham om det var vanlig med så mange lastebiler på grensen og det var det. Han fortalte at for å krysse fra Honduras til Nicaragua tar det en dag for å ordne alle papirene, og fra Nicaragua til Honduras tar det tre dager… Derfor burde vi vel ikke klage når både den norske og den sveitsiske bilen var klar til å passere grensen etter 1 time og 45 minutter.

    Da er det på tide og utforske et nytt land og vi skal se om vi kan legge merke til noen forskjeller mellom Honduras og Nicaragua.
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  21. #271
    Dieseldyr Bergum's Avatar
    Join Date
    Jan 2007
    Location
    Kristiansand, Norway, Norway
    Posts
    3,136

    Default

    Quote Originally Posted by Globetrotter View Post
    Okay!

    Prøver meg litt frem her nå... Har knotet sammen vår første video edit, og tenkte jeg skulle legge den her. Så, her...!



    E&M
    Skulle gitt mye for å være med på den skogsturen der.
    Dette er det jeg vil si er essensiell offroading i jungelstrøk...
    http://www.b4x4.no
    Bjarne Bergum 9012 3748
    Suzuki Samurai 1,9td

  22. #272
    Standard
    Join Date
    Jul 2009
    Location
    Bodø
    Posts
    74

    Default

    Veldig morsomt å se film
    Det er slik offroading som det der som virkelig er gøy.
    85 Tacomalux
    06 Impreza STI

  23. #273

    Default Honduras-Nicaragua grensekryssing

    For dem som er interessert har vi postet en blogg om Honduras-Nicaragua grensekryssingen på http://iloapp.unurban.no/blog/blog?Home&post=71

    E&M
    unURBAN Project at http://www.unurban.no
    ....and more pics at http://www.flickr.com/malinandespen

  24. #274
    Rett til himmels Kaare's Avatar
    Join Date
    Feb 2007
    Location
    Ski, Norway
    Posts
    1,727

    Default

    Quote Originally Posted by Globetrotter View Post
    Satt av litt dineros til langtur da, går jeg ut fra....?

    E
    Nope... Kjøpt enda dyrere hus og dermed gikk alle sparepengene til nytt Patrolprosjekt fløyten i samme slengen også
    "Gå tilbake til start" heter det vel...?

    Et spørsmål: Føler dere dere trygge på deres ferd? Vi leser jo så mangt, men mest om narkooppgjør meg ditt og narkooppgjør meg datt. Korrupsjon ok, men det foregår vel uansett i etthvert land inkl skinnhelige Norge. Kriminalitet? Redd for bil og utstyr?

  25. #275
    Rett til himmels Kaare's Avatar
    Join Date
    Feb 2007
    Location
    Ski, Norway
    Posts
    1,727

    Default

    Quote Originally Posted by JimR View Post
    Veldig morsomt å se film
    Det er slik offroading som det der som virkelig er gøy.
    Men også litt artig å minnes en tur med Espen gjennom grankrattet på Svarstad Ikke like redd for lakken lenger!

Page 11 of 19 FirstFirst ... 910111213 ... LastLast

Bookmarks

Posting Permissions

  • You may not post new threads
  • You may not post replies
  • You may not post attachments
  • You may not edit your posts
  •