Quantcast

"Car of the month, Juni 2009"
Norges råeste Range Rover

Range Rover har alltid stått som et symbol på terrengbiler og var langt forut for sin tid når de dukket opp på begynnelsen av 70 tallet. Denne bilen er redikalt ombygd men godkjent med skilter, og brukes både til tøff offroadkjøring og på veien, vi lar eier og bilbygger Paul Bjørnerud selv fortelle historien bak den utrolig tøffe Range Roveren


Blindekjøring under trophy i øvre Gjerstad. Pirate4x4 Jamboree 2009.

Avelig belastet
Forelsket meg i denne bilen da jeg fant den på Finn.no rett før jul i 2004. Da var den original bortsett fra et OME hevesett, og at den var i lekre Cairngorm Brown. Kjøpte den usett og fikk den sendt ned fra Troms. Da var jeg rimelig spent på om den levde opp til forventningene. Det gjorde den da, og det gjør den enda, men ikke helt uten ombygginger.
 
Grunnen til at det ble Range Rover i det hele tatt, er at jeg har vokst opp med Range Rover. Som alt fra familiens bruksbil, til fars offroadleketøy. Bak i bilen på bildet under sitter jeg og broderen nesten like ivrig som han bak rattet. En av oss har fremdeles rett på arv, mens han andre kjører Land Cruiser….


Bilde fra cupkjøring på Ler i 1993.

"Driftsikker"

Ironisk syns nok mange, at grunnen til at jeg byttet bil den gangen var fordi jeg ville ha en mer driftsikker bil….
Og ja den brukte 3 liter pr mil uansett hva jeg gjorde. Og på ”halvvarm” motor måtte man virkelig være en ”kjenner” for å få start på den (sikringen til bensinpumpa måtte være ut til den begynte å gå, og deretter settes inn igjen, og litt gasspådrag for at den ikke skulle slukne igjen) Byttet etter tre måneder vanntempføleren på innsuget og forbruket gikk ned til miljøvennlige 2.2 og den ble ikke så avansert å holde i gang eller å starte lenger. Og etter det har den vært ganske så driftsikker. (og da mener jeg at motoren går, ikke hjulene)

"Frelst"
Ganske tidlig etter at jeg kjøpte den gikk jeg i fella med å kjøre offroad med den. Var jo ikke helt ukjent med fenomenet offroad fra før, men hadde aldri praktisert selv. Etter par timer snøkjøring i et grustak og et rimelig fett glis om munnen, kunne pappa og noen andre Land Rover entusiaster informere om at frontspoileren hang under bilen etter kurvelyskabelen.
Da var det på en måte gjort…
Rett på nettet for å finne noe å heve mer med. Der fant en LR originaldel som er for å fjerne ”fjærlyd” fra karrosseriet. Denne gir ca 1 cm løft, så da måtte jeg jo ha en i hver ende av fjæra, da ble det 2 cm. Da ble det litt bedre klaring og jeg fikk lånt noe 32” eller noe sånt, men det ble liksom ikke nok.

Godkjent
Allerede sommeren etter (2005) ble aktuelt med mer heving og selvfølgelig større dekk. Da snakket jeg med biltilsynet om å få godkjent 3” bodylift og 35x12.5x15 på bilen. Dette var helt greit så lenge hjulene var dekt av skjermbreddere og bilen var god å kjøre. Helt tilfeldig kom jeg over et sett 35x12.5x15 MTR med mach 5 felger med LR boltmønster. Dette ble selvfølgelig kjøpt på flekken.
Etter det måtte bilens karosseri heves for å få på de nyinnkjøpte hjulene.
Utpå høsten ble det et sett skjermbreddere og time til godkjenning. Da ble dekkene, bodylift, og OME settet godkjent og skrevet inn i vognkortet.


Her fra en av de første offroadturene etter godkjenning, Med en lånt frontfanger som dere ser. Ulsberg februar 2006.

Etter dette ble det rolig med ombyggingene ei stund.
Fikk på noe mer passende farge på frontfangeren og skjermbredderne til vintertreffet i Ålen i Mars 2006.


I gårdsplassen etter Ålen 2006. Pent brukte Goodyear MTR til salgs!

MTR :-(
Etter vintertreffet i Ålen var jeg uvenner MTR`ene, da var de til salgs. Det ble mere graving enn kjøring;
og det satt jeg ikke særlig pris på.
Et sett Mickey Thompson Baja Claw ble kjøpt inn for å få bedre flyt. Det er jo tross alt en ganske tung bil.



Fra Rena i Pinsa 2006.

Og da dukket det plutselig opp noen mystiske problemer med drivverk….


Etter en Trøndercuprunde

Nye aksler
Jeg aner ikke hvilken diff i rekken dette var, men mistenker at det var nr. 2 eller 3 av fire originale bakdiffer jeg har drept. Disse bakdiffhavariene er ikke bare fordi Range Rover aksler er dårlige men noe pga. transferkassa for var av den nye typen med senterdiffbrems i stedet for senterdiffsperre.
Etter denne sommeren ble det et lite sabbatsår for meg. Jeg flyttet til Sandefjord og tok ikke med bilen nedover. Men jeg valgte å dra hjem til Trøndelag for å kjøre ei helg med en dobbeltrunde i Trøndercupen. Da ble total havari på begge akslene. Da var begeret fullt gitt.
Det måtte monteres noe som tålte mere juling. Sjekket opp muligheter for forsterket innmat, men det regnestykket fikk jeg ikke helt til å gå opp. Mailet noen runder med danske som hadde montert Patrol Y60 aksler på en range rover. Han sendte bilder og forklarte hva han hadde gjort. Jeg kom etter hvert over et sett med Patrol Y61 aksler med sperre bak som jeg kjøpte. Jeg sendte søknad til biltilsynet. Av de fikk jeg et positivt svar. Akslene ble lagret i nesten ett år før vi flyttet opp og jeg fikk begynne med ombyggingen.


Fra siste montering av fremakselen.

Godkjent til slutt
Begynte ombyggingen høsten 2007. Jeg var svært usikker på meg selv og denne ombyggingen. Så den fremakselen har sikkert vært av og på 5 ganger før jeg var fornøyd.
Bak gikk det en del raskere, begynte å bli litt varmere i trøya da. Så var det alt opplegg av bremser og vakum til sperrene.
Jeg hadde bilen ut på testkjøring med prøveskilt to ganger i forbindelse med offroadtreff før jeg følte at bilen var ferdig og klar til visning hos biltilsynet.
Da var transferkassa byttet, begge akselene byttet, hovedbremsesylinder, breddet skjermbredderne for å dekke hjulene, nye fangere foran og bak, og vinsj frem. Måtte også fremlegge firehjulskontroll tatt etter ombygginga. Fikk den ikke godkjent på første forsøk, men fikk ei liste å rette.
Først og fremst EU mangler. Rettet de, så fikk jeg skilt.
Da var det alt som ikke var bra med ombygginga. Blokkeringsrekkefølge og deksel over vinsjen. Måtte sette inn lastventil fra Patrol og ei fordelingsblokk fra Patrolen for å få kretsene helt likt på en Y60 uten ABS. Da ble blokkeringsrekkefølgen riktig og den ble godkjent sommeren 2008.


Vinterkjøring i Vassfjellet vinteren 2008/2009



Ferdig??
Etter dette er den stort sett vært urørt, bare reparert alt som har gått i stykker underveis. Nå trives jeg svært godt med hvordan bilen fungerer og hvordan utseende på den ble til slutt. Litt morsomt å se hva man selv har fått til. Planen nå er å bruke den til å kjøre challenge med, vintertreff og andre morsomme kjøretreff. En gang i fremtiden må den restaureres og få en god finnish. Faren med dette og litt av grunnen til at det ikke er gjort allerede er fordi nyrestaurerte offroadere har en tendens til å bli museumsgjenstander.